04.08-08.09.2009
Prosjektrom Carl Berner
WAITING DYNAMICS
becoming while waiting
Åpning: tirsdag 4.aug. kl.18.00
Sted: Prosjektrom Carl Berner - Carl Berner t-banestasjon
Pressevisning: kunstnerne kan treffes under åpningen eller etter avtale
Kontakt: Linda S. Olsen, tlf. 47 29 46 94
Endre Tveitan (1979) arbeider med video, ofte i samarbeid med lydkunstnere. Han har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Oslo og har de siste årene deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland. En stor del av hans kunstneriske prosjekt tar utgangspunkt i videomediet knyttet opp mot collage. Arbeidene fremstår som scener sammensatt av en mengde videobilder, alle med forskjellige innbyrdes tid, bevegelser og perspektiv.
Thomas A Østbye (1979) arbeider med film og foto, og driver produksjonselskapet PlymSerafin. Arbeidene søker å utdype våre relasjoner til omverdenen, og benytter ofte et dokumentarisk grunnelement. Han har bla. mottatt Prix Franqais på Høstutstillingen for filmen drømme kan du gjøre senere, og Gullstolen og Kritikerprisen for filmen Human på Den Norske Kortfilmfestivalen.
WAITING DYNAMICS
becoming while waiting
Hva slags rom oppstår når tiden fornektes? Kan bevegelser i et tidløst rom sette spor?
Med utgangspunkt i offentlige rom der mennesker er i transit og hos asylsøkende muf-kurdere som har vært midlertidig i Norge 10 år, har Endre Tveitan og Thomas Østbye tatt for seg steder og situasjoner der tap av enhet i tid og rom er en sentral fellesnevner. Hva slags tilværelse er mulig i disse situasjonene?
Paul Virilio skriver i ”open sky”:
"…there is no true presence in the World in one’s own world of sense experience - other than through the intermediary of the egocentration of a living present; in other words, through the existence of one’s own body living in the here and now."
I 1999 fikk en gruppe kurdiske asylsøkere ett år midlertidig opphold i Norge, denne midlertidige situasjonen har vist seg å vare frem til i dag, 10 år senere. “Muf” forskriften som gav navn til gruppen ble innført fra politisk hold for å unngå at disse menneskene fikk varig oppholdstillatelse, selv om situasjonen i Irak var så utrygg at de ikke kunne sendes tilbake. Forskriften satte kurderne på vent i Norge, men fratok dem samtidig lovfestede rettigheter knyttet til tiden de befant seg i Norge. “Det dreier seg om en politisk suspendering av lovverket på tvers av forfatningsretten og således grunnlaget for det norske demokratiet” -sier advokat Arild Humlen:
“I sin essens nullstiller muf-forskriften kontinuerlig tiden og rommet kurderne lever i. Den har gjort Norge om til en konstant transitplass i over 10 år, hvor hendelser og erfaringer ikke har noen juridisk relevans.”
I utstillingen møter vi blant annet kurdere med et blikk benyttet til å holde balansen, idet de bruker sitt eget speilbilde i kameralinsen som referanse. Kurdernes bevegelser er “tracket” i etterkant og trukket ut i lysmontere. I montasje med portrettene står en kubistisk videocollage av et tomt baksete i en bil på en motorvei. Videoen er bygget opp av en mengde fragmenter, filmet til forskjellige tider, og fra ulike vinkler og avstander. De danner et dynamisk, men ustabilt rom, konstant i transit, på vei hvor-som-helst, når-som-helst.
Gilles Deleuze har i sine ”Cinema” bøker (The movement-image og The time-image), drøftet Marc Augés begrep om any-space-whatever. Et hvilket-sted-som-helst, feks. en flyplass, en motorvei, eller T-banestasjon, er i følge Deleuze :
“…et fulkomment singulært rom. Et rom som har mistet sin homogenitet, eller forbindelse med sine innbyrdes deler, slik at nye forbindelser kan gjøres på utallige måter: Et rom med virtuelle forbindelser til mulighetenes steder.”
Kan negasjonen av enhet i tid og rom som hos Muferne og på transitplasser gi rom for noe nytt? Badiou ser potensialet til noe nytt i en negasjon som både ødelegger og bekrefter noe.
“Negation is always, in its concrete action - political or artistic - suspended between destruction and subtraction.”
Hva kan i så fall trekkes ut av mufernes transit-tilværelse? Hvor oppstår sporene? Er det på plassene de oppholder seg eller i individenes opplevelser, er det i det offisielle språket, i maktens selvbilde, eller kanskje i relasjonene mellom disse?
For mer info: www.plymserafin.com www.endretveitan.com